En fortelling om det å ønske seg selv vondt. Ha fullstendig tillit og slippe kontroll. Eller slipper hun egentlig kontroll?
Dette er en sexy novelle uten å være en “sex-novelle”. Her er tanken å gi deg som leser et innblikk i en BDSM- lek der bondage, disiplin, sadisme og masochisme kommer frem i en god harmoni. Vi leser historien gjennom en kvinnens øyne - men får også et innblikk i hvordan den mannlige Dominante reagerer. Det er ikke mye dialog, men vi får en god forståelse av hva som skjer hos den underdanige og masochistiske damen.

Jeg ønsker å skrive denne teksten for å vise frem et eksempel på hvordan sunn, sikker og samtykkende BDSM lek kan se ut, selv om man beveger seg ganske mye på kanten.
Kos deg med lesingen, nyt og bli inspirert!  

×

Dagen min hadde vært lang og slitsom. Det var ingen energi igjen. I flere uker hadde det vært som om batteriet var på minussiden. Jeg følte et sterkt behov for en omstart. Kanskje ville jeg egentlig bare krype tett inntil. Kjenne på varmen og få lov til å være sliten, liten. Jeg kunne ikke huske sist jeg hadde følt meg ordentlig liten, som kanskje var en av favorittfølelsene mine som kom av det å være underdanig, eller submissiv som det også heter. Dominanten min og jeg hadde en fin dynamikk der. Med tiden hadde vi lært hverandre å kjenne og det hadde vokst frem en enorm tillit mellom oss. Han stolte på at jeg kjente mine grenser, og jeg stolte på at han aldri bevegde seg langt over dem. For ja, han presset noen ganger på grensene mine, men det visste jeg var bevisst. En del av leken. 

Jeg sendte melding til ham og fortalte litt om hvordan jeg følte meg. Det nærmeste jeg kom en god forklaring var at jeg følte behovet for å knekke litt. Bryte litt sammen for så å få være litt liten. Kanskje kunne det være en fin måte å nullstille seg på.  Få lov til å bryte sammen – i trygge omgivelser. For det fantes ingen steder i verden hvor jeg følte meg mer trygg enn i hans omsorg og kontroll. Han forstod hva jeg mente, og vi avtalte at vi skulle møtes en fredag ettermiddag. Vi kjente hverandre så godt at jeg følte meg alltid trygg, selv om jeg til tider kunne være redd. Redd på den gode måten. Jeg hadde alltid følt meg veldig fri i denne dynamikken. Jeg som submissiv og han som den med kontrollen. Det var en veldig behagelig sinnstilstand å være i for min del. Alt ble veldig her og nå. Jeg tenkte ikke så langt fremover eller bakover. Jeg levde kun i nuet og ventet på neste beskjed, helt til stede i kroppen. På mange måter var det som en ekstrem form for meditasjon som ga en enorm tilfredsstillelse og glede. 

Når fredagen var der, ringte han meg etter jobb. Vi pratet en stund om hvordan dagen hadde vært og hvordan vi følte oss. Han ba meg om å spise godt med mat for så å komme rett hjem til han – forberedt. Forberedt visste jeg hva var. Det betydde at jeg skulle være nybarbert, ha pent undertøy og helst være kledd i kjole. Han likte kjoler. Da alle oppgavene var gjort, og jeg hadde kommet frem til han, parkerte jeg bilen i oppkjørselen. Jeg hadde allerede nervene utenpå kroppen. Turte jeg gå ut av bilen? Hva om han stod like bak hushjørnet for å skremme meg? Det å bli skremt var kanskje en av de tingene som var i stand til å sette meg helt ut av spill. Et triks han hadde fått lov til å bruke, men ikke så altfor ofte. Denne dagen hadde jeg jo bedt om at han skulle pine meg til jeg knakk - så det hadde ikke vært utenkelig at han hadde valgt å starte ettermiddagen med nettopp å skremme meg.

Jeg gikk ut, ingen der. Da jeg gikk mot trappen, så jeg at ytterdøren stod åpen. Det var uvanlig for han å være, å la døren stå åpen på den måten. Med nervøse steg gikk jeg opp trappen og inn døra. Lukket den bak meg. Da oppdaget jeg at alle lysene i huset var slått av. Det var ikke veldig mørkt, på grunn av dagslyset, men det ga en litt uggen stemning.
Var det ingen hjemme? Hadde det skjedd noe? Pulsen økte. I det jeg gikk inn ropte jeg navnet hans, og til min lettelse svarte han. Han hadde allerede klart å skape store spenninger i kroppen på meg. Jeg klarte ikke å lokalisere hvor i huset han var, men han var ikke i umiddelbar nærhet til å kunne skremme meg iallfall. Dette var han ekstremt god på, mental terror. Da jeg kom inn på stuen – stod han klar. Flere meter tau lå på gulvet foran ham, og noen av favorittredskapene på bordet. Det vil si - hans favoritter. Ikke nødvendigvis mine. Kjetting, kjøtthammer, pisk, bambuspinne og gummistrikk. Øynene mine stanset på bambuspinnen og jeg kjente en klump i halsen. Jeg hadde lyst til å begynne å trygle med en gang: "Vær så snill, alt annet, bare ikke den!”

Blikket mitt ble brått revet bort fra bambuspinnen da jeg hørte at han knipset. Øynene mine gikk strakt til hånden hans for å se hvor han pekte. Dette hadde vi øvd på, mange ganger. Knips og pek - betød at jeg skulle stille meg der hvor han pekte. Vi hadde blitt enige om en del kommandoer, slik at vi ikke skulle behøve å prate så mye. Jeg stilte meg opp i inspeksjonsstilling, klar for at han skulle se om jeg hadde gjort jobben min. Han startet alltid med leggene. Strøk hendene sine oppover og inspiserte meg. Jeg nøt å kjenne de varme hendene hans oppover føttene mine. Sakte strøk de opp mot trusekanten, så på innsiden. Med lette bevegelser, kun for å inspisere. Da han var fornøyd og alt var godkjent, smilte han alltid litt lurt. Et sånt fornøyd smil som jeg følte at det var bare jeg som hadde sett. Aldri ellers smilte han på den måten. Han tok tak i tauet og begynte å knyte det over brystkassen min, hendene festet på ryggen. Det satt stramt, men det var ikke vondt. Frarøvet litt kontroll.
Han tok deretter frem et silkebånd som han knyttet foran øynene mine. Frarøvet mye kontroll. Idet alt ble svart kjente jeg nervene helt ytterst i huden. En usikkerhet dukket opp - hva var det neste? Før jeg rakk å tenke noe mer, kjente jeg noe kaldt og skarpt på leggen min. Jeg rykket til.
     

 - «Det er best for deg at du står helt i ro nå!”  sa han med streng tone i stemmen.

Hjertet hamret i brystet mitt, men jeg stod i ro. Helt i ro fikk jeg ikke til, men jeg prøvde så godt jeg kunne. Han strøk, det jeg antar var en kniv, oppover låret mitt. Den kalde og skarpe følelsen mot huden satte en redsel i meg - hva om han skar meg? Jeg fulgte med for hver millimeter han flyttet den. Helt opp til trusekanten, så ned på det andre låret og helt ned til leggen. Hele kroppen min var i høyspenn. Jeg holdt pusten. Så sluttet han. Jeg kunne høre at han la fra seg en gjenstand på bordet bak meg, den hørtes tungt ut. Jeg pustet ut – men ikke lenge. For jeg hørte at han romsterte bak meg. Pulsen økte på nytt - hva var det neste? Han tok tak i skuldre mine og førte meg noen få skritt bakover.
-”Sitt” sa han med kort tone.
Uten å vite om, eller hva som var bak meg, satte jeg meg rolig ned. Jeg skjønte fort at jeg hadde satt meg ned på en kjøkkenstol.
Jeg hørte pusten hans. Jeg kjente lukten av at han var nær meg. Alle sanser var skrudd helt på.
Så hørte jeg en liten latter - den kjente jeg igjen. Før jeg viste ordet av det, kjente jeg et ganske hardt slag mot låret mitt. Der kom latteren igjen, det var "sadist"-latteren hans og den var ikke til å ta feil av. Det ble flere slag og jeg klarte ikke holde munn. Det ble roping, selv om jeg vet at han ikke nødvendigvis liker det. Slagene mot låret sluttet, men før jeg rakk å puste ordentlig ut, kjente jeg at han tok tak i leggen min. Hendene hans var sterke, og grepet hans kunne i seg selv være smertefullt. Han surret tau hardt rundt begge leggene mine og bandt det fast til stolen. Frarøvet all kontroll.
Når jeg satt slik, uten å kunne se, ble jeg mye mer på vakt og det var nok et bevisst valg fra hans side. Sette nervene mine i høyspenn, for å få meg til å knekke.
For meg var det sjelden den fysiske smerten som fikk meg til å knekke. Det var den mentale spenningen i kombinasjon med smerten og nytelsen, som gikk hånd i hånd. Det er vel det som kjennetegner en masochist - at man kjenner på en viss nytelse av å bli påført smerte. Tapet av kontroll og uvissheten er veldig opphissende.

Det var en ganske lang stund ganske stille. Han rørte meg ikke, og jeg var litt usikker på om han fortsatt var i rommet. Tiden stod stille, samtidig som det føltes ut som om hvert sekund var et minutt. Jeg har ingen anelse om hvor lenge jeg hadde sittet i stillhet da jeg hørte lyden av et klikk, etterfulgt av det jeg ville tro var flammer? Han hadde fyrt opp gassbrenneren, den vi brukte den til å tenne opp i ovnen. Jeg kjente varmen.
Bare det å høre lyden av den fikk meg til å hyle. Ute av kontroll?
Jeg ropte, kjente at nå var alle spenninger over kanten og jeg skalv. Jeg tryglet om at han ikke måtte komme nær meg med den. For om den kom i nærheten, ja, jeg grøsset bare ved tanken. De få plaggene jeg hadde på meg var lett antennelige, og jeg ønsket ingen permanente skader av dette. Han kunne ikke finne på noe slikt med vilje, men alle kunne være uheldige. En risiko jeg ikke var villig til å ta. Han sa ingenting. Svarte ikke på mine tryglende ord. Jeg pustet dypt inn og fikk samlet nervene litt. Husket på at jeg hadde sikkerhetsordet om jeg ville avbryte. Tårene var ikke langt unna, fordi jeg var så redd. Men jeg valgte å stole på han og brukte ikke sikkerhetsordet vårt. Angret jeg på det da jeg kjente en varm følelse mot låret? Ja, litt. 

Frykten tok på nytt tak i meg - var det varmen av tuppen på brenneren? Jeg kom frem til at det ikke kunne være det. Han ville aldri ha brennmerket meg. Men varmen var farlig nær. Så kjente jeg det svi mot huden. Så sved det igjen og igjen. En varm og sviende følelse. Panikken tok et grep om meg før jeg skjønte at det var til ingen nytte. Ingen roping og bønnfall ble hørt. Så kjente jeg varmen igjen, og det gikk opp for meg at det var stearin. Han visste hvordan han skulle få meg nervøs, uten tvil. Da jeg forstod at det ikke var noe farlig som sved på låret, klarte jeg å puste noe lettet ut. Det hadde han ikke tenkt til å la skje. Så før jeg hadde rukket å puste ut lenge nok, kjente jeg pisken mot låret mitt. Akkurat der dråpene med stearin hadde landet. Huden var øm og vond. Jeg likte følelsen, selv om det var smertefullt. Låret mitt var varmt og ømt. Derfor var det både lindrende, men også en stor kontrast da han la en tung og kald gjenstand på låret mitt. Tyngden av den var uventet. Det kalde metallet kjølte ned huden. Det føltes godt. Lindrende. Den gode følelsen fikk lov til å spre seg i kroppen min, helt frem til han ga meg et hardt slag med pisken på det andre låret. Da ble det umulig å sitte stille.
Jeg ble veldig redd for at den tunge gjenstanden på det andre låret skulle falle ned på tærne mine. 


  - «Du bør sitte stille frøken, for om den faller ned så ødelegger du gulvet mitt». 

Stemmen hans var rolig og bestemt.
Hva var det som lå på låret mitt? Nervene bygde seg opp. Han tok av blindet som var foran øynene mine, og i det jeg møtte øynene hans kunne jeg se at de glødet! Jeg kjente at jeg skalv og fikk med et dragsug i magen. Jeg elsket når han så på meg på den måten, med blikket fullt av sadisme og begjær. Som et dyr som hadde sett seg ut et bytte. Jeg kunne ikke tenkt meg noe bedre enn det enorme adrenalinrushet, og følelsen av å krympe under blikket hans. Han slapp blikket mitt og jeg så ned. Det var en øks som lå på låret mitt. Den var mindre enn jeg hadde trodd, mulig sansene mine lurte meg. Han gliste sitt lure glis og tok tak i øksa. Jeg følte meg veldig sårbar. Med både hender og føtter bundet, var det ikke stort av motstand jeg kunne gjøre. Han satte øksa mot låret mitt og presset ned. Hardt nok til å gjøre meg nervøs, men ikke så hardt at den gjorde noen skade. Så skrapte han den nedover og dro med seg den størknede stearinen. Jeg holdt pusten. Fullstendig under hans kontroll.

Han la fra seg øksen og løsnet knutene på hendene mine. Jeg kjente blodet strømme tilbake i armene mine. En varm følelse. Det var godt å kunne bevege dem fritt. Han så på meg med en djevel i blikket, som en advarsel? Han kom med pisken igjen. Den jeg hater. Den som gir merker bare ved det minste slag. Et hardt klask på innsiden av låret mitt. I ren refleks tok jeg hendene mine frem for å stoppe neste slag. Det falt ikke i god jord hos ham.
      - «Hold hendene dine unna!» Tonen var streng.
Jeg prøvde etter beste evne og ikke sperre for idet han gjorde klart til et nytt slag. 
      - «Vær så snill og heller bind meg fast igjen» sa jeg, for jeg kjente at jeg ikke hadde selvkontroll nok til å ikke løfte hendene igjen. Med en litt skuffet mine, festet han hendene mine med håndjern til stolryggen. Enkelt og effektivt. Følelsen av at jeg hadde skuffet ham gjorde vondt. Like vondt som neste slag? Slaget jeg hadde gruet meg til var hardere enn forventet. Straffeslag. Det var smertefullt, men samtidig forløsende, å endelig få det slaget som kroppen hadde gruet seg til. Det løsnet opp en helt egen spenning i kroppen min. Det var deilig. 

Han tok tak i et tynt tau og begynte å surre det møysommelig rundt tærne mine. En etter en. Dette, kunne han fortelle, var en japansk torturmetode, men jeg kunne ikke kjenne noe annet enn at det var utrolig deilig. En varm og kriblende følelse spredte seg i kroppen min, og jeg kjente på nytt at det var vanskelig å sitte stille. Idet han strammet til i tauet, begynte hoftene mine å rulle på stolen. Dette gikk ikke ubemerket hen. 

        - «Hemm, ble det vanskelig å sitte stille nå? Ikke kom her og fortell meg at du liker dette?» 

Han smilte sånn som bare han kunne. Jeg kunne ikke annet enn å smile tilbake. Vi forstod hverandre. Sadisten og masochisten snakket samme språk. Det var her moroa begynte. Han presset på ulike smertepunkter på kroppen min og påførte meg den type smerte han visste at jeg likte. Det lot seg ikke så enkelt forklare, men en viss type smerte fikk meg inn i en slags tilstand der jeg følte meg helt fri. Hodet ble tomt for tanker og kroppen fyltes med velbehag. Nytelse. Alle musklene mine slappet helt av og jeg ga meg hen. Lot han få gjøre hva han ville med meg. Han kom frem med pisken igjen, men denne gangen var det ingen motstand å hente. Ingen spenninger som økte i kroppen min, ingen nervøsitet. Bare meg som satt i min egen verden og lot alt flyte. Dette var noe av det beste jeg visste. Å kjenne meg helt fri fra meg selv. Nesten som en slags rus. Han surret kjetting rundt låret mitt og strammet til, jeg stønnet i nytelse. Latteren spredte seg i rommet. Jeg tror det var både min og hans latter. Pusten vår ble tyngre, og det var helt tydelig at vi begge ble veldig tent av dette. Man kunne kjenne det i luften. Han tok hånden sin imellom lårene mine og kjente varmen. Fuktigheten. Det var ikke tvil. Jeg var klar for ham.

Han slapp taket i kjettingen så det smalt i gulvet. Nervene tok på nytt tak i meg. Hva ble det neste? Han hentet noe fra under sofaen, jeg kunne ikke se hva det var. Uvissheten gjorde meg nervøs. Jeg hadde erfart at min egen fantasi var verre enn virkeligheten, men redselen kom snikende. Min største frykt der og da var bambuspinnen. Pulsen økte. Jeg fulgte alle hans bevegelser med nervøst blikk. Hva var det han hadde i hånden?
Det var en kork. Han lirket den under tauet som lå stramt på låret mitt. De spisse kantene skar seg ned i huden. Han hentet flere og festet på begge lårene mine. Fortsatte å bygge opp nervøsiteten og påførte meg smerte, helt til jeg begynte å gråte. Det å være så på grensen mellom nytelse, smerte, nervøsitet og uvitenhet over tid, tappet meg for alle krefter. Tårene rant nedover kinnene mine. Jeg var over bristepunktet. Han kom på nytt med øksen mot huden min og jeg kjente at nå var det snart for mye. Han leste meg godt og skjønte det veldig fort. Det tok ikke lang tid før han tok opp tauene og løsnet håndjernene.
I det jeg var fri fra stolen, tok han meg i armene sine. Jeg knakk sammen. Han måtte nærmest løfte meg opp i sofaen.

Vi satt stille, lenge. Fant tilbake til pusten og tilbake til rommet.

Det å få sitte slik – tett inntil han, var den beste følelsen i verden. Samle meg litt igjen.
Det var akkurat det jeg trengte den dagen. Få lov til å knekke. Få utløp for alle ting som hadde vært. Få kos og nærhet etterpå, bli satt litt sammen igjen på nytt.
Det var det som var den fantastiske balansen i denne leken. At man kunne leke med ekstreme følelser, være redd og nervøs, men føle seg så trygg. Jeg visste at når som helst hadde jeg kunnet stoppe leken med å si et eneste ord. Men det ble sjeldent behov for det, for han leste meg så godt. Visste akkurat hvor mye han skulle presse meg. Det var veldig fint.
Etter å ha sittet en stund gikk han på kjøkkenet og kom tilbake med en iskald øl til meg. Vi pratet oss igjennom det vi nettopp hadde gjort og opplevd sammen. En liten refleksjon på hva vi syntes var fint og hva som kunne vært annerledes. Det var utrolig givende å kunne gå inn i en slik lek med noen du stoler på. 

For meg var dette den ultimate formen for intimitet.