Takk for meg Oslo Pride!

Med nervøse skritt og ikke så god selvtillit- gikk jeg sammen med mine

venner fra T-banen til der vi skulle skifte og gjøre oss klare til paraden.

Jeg kjente med en gang jeg kom inn på lokalet, sammen med bekjente

og likesinnede at jeg pustet litt lettere. Det føltes hjemme der. Trygt.
Jeg tok på meg collar(*) og maskoten vår (bamsen Jesper) fikk på

seg tau. Det ble pent knytt rundt magen for å vise til Shibari (**).
Så var det ut i gaten igjen og jeg kjente alarmberedskapen bli aktivert.

Klumpen i magen vokste hver gang jeg kunne så mye som spore

skepsis i blikket til noen som gikk forbi.
Dette er nok på grunn av skytingen for to år siden. På hjørnet ved

London pub, der to mennesker mistet livet under Pride feiringen i Oslo.
Jeg misliker så sterkt at slike hendelser får lov til å skape frykt.
Så mye frykt at jeg vurderte å ikke dra. Så mye usikkerhet, at de

på telefonen der hjemme var bekymret for meg.
«Ring når du er ferdig, så jeg vet at alt har gått bra».
Slike ting er vanskelig for de der hjemme å tenke. Vondt å kjenne på. Jeg vil ikke det skal være sånn.

Jeg har ingen problemer eller frykt knyttet til det å gå i toget og vise min seksualitet. Jeg er stolt. Det har vært et aktivt valg for min del, å være åpen. Kanskje håper jeg å være et forbilde. Vise at det er helt vanlige mennesker som lever helt vanlige liv og som har gode og sunne verdier som er som meg. En BDSM’er, eller sadomasochist om du vil. Skape forståelse og bidra til økt kunnskap. Fordi, det er ikke skumle mennesker med dårlig syn på hverken andre eller seg selv. Min erfaring er at folk i BDSM-miljøer er respektfulle, inkluderende og opptatte av å ivareta både seg selv og andre. Rause, fine og inkluderende mennesker. Det å sette egne grenser og samtidig respektere andres, står høyt i miljøet.

Det siste året har jeg blitt god til å være tydelig på egne grenser og følt meg respektert på det.
Det er takket være disse menneskene. Det bygger seg opp en selvtillit og en stolthet i meg når jeg tenker på alt det fine jeg får lov til å være en del av. Så det å gå i Pride paraden under BDSM flagget og bak parolen med teksten: «Sunn – sikker – samtykkende», gjør meg ingenting annet enn stolt. 

Det er ikke i redsel for å bli knyttet til denne gruppa som gjør at jeg har en klump i magen.
Det er det at noen mennesker der ute, mener vi er feil. Er for mye. Hører ikke hjemme. Burde ikke vært der. Mange møter oss med stor skepsis.
Noen mener at alt som ikke er heterofilt og normativt, er for mye. Alt som er annerledes skal bort. Det er alle de som tillater seg å spre hat, frykt og utøve vold – som skaper frykten i meg. Jeg vet at de finnes der ute.
Enkelte individer går så drastisk til verk, at de skyter mot andre mennesker. Med våpen.
For å drepe?
Hvorfor ønsker noen å skade mennesker som har samlet seg for å feire kjærligheten?
Mennesker som elsker hverandre og som elsker at alle skal få elske den de vil.
Jeg makter ikke skrive om det, uten at tårene presser på.

Det får klumpen i magen til å vokse.

Så her blir jeg igjen, redd og litt forbanna. Det skal ikke være sånn. 

Jeg ønsker meg et samfunn der vi har aksept for hverandre. At om det er noe

vi ikke forstår, så skal vi møte det med undring – ikke fordommer.
Det er ikke meningen at vi skal kunne alt om all ting, men det er heller ikke

meningen at vi skal dømme så inderlig hardt ting vi ikke vet noe om.

Alle kan vi jo gjøre oss opp noen tanker. 

Men kanskje stopp deg selv litt, hvor kommer disse tankene fra?

Er det ideer og oppfatninger du har laget selv eller fått fra andre, som

heller ikke vet? Om det er vanskelig for deg å da bare la det ligge å ikke

mene noe – kanskje du skal oppsøke informasjon?
Lytte til en podkast, les litt om tema eller spørre en venn. Kanskje kan den

vennen din som er homofil, BDSM’er, sitter i rullestol, er frivillig barnløs eller på

en annen måte annerledes enn deg gi noen svar. Du trenger ikke omfavne det, men kanskje prøv å forstå?
For det er mye bedre å spørre – enn å dømme i stillhet.

Jeg blir mye heller overrasket over et ærlig spørsmål enn rykter og usannheter som noen har gjort til sin egen sannhet. Om meg. Om sånne som meg. Om sånne som oss.
Vi som ikke er helt etter normen.

(Hva er normen forresten!?)

Så ja, jeg gikk under BDSM flagget i Pride-paraden i år og jeg var STOLT!

Er det noe du lurer på – om meg, BDSM eller andre ting? 

SPØR!

Takk for i år, Oslo Pride – og hurra for kjærligheten. Måtte den alltid vinne. 

Send gjerne en mail til oss her i skyggelandet eller kontakt oss på sosiale medier. 

For mer info om BDSM: Smil Norge, og flere av våre episoder.
Vi har mange episoder og du kan finne mye informasjon om mange ting. Er det tema du savner? Send gjerne inn tips til oss!
(*) Collar er navnet på halsbåndet som ofte brukes i BDSM lek. Dette er et symbol på underkastelse og gjerne noe man får påsatt av sin dominante/ partner. Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Collar_(BDSM)

(**) «Shibari er japansk, og er et paraplyord for binding eller knyting. Ordet Shibari brukes i dag for å beskrive japansk taukunst. Shibari stammer fra den japanske rep-kunsten Kinbaku, som betyr «stram binding».
Kilde: https://www.tonehaldorsen.com/2020/08/21/shibari-japansk-bondage/