Jeg er kledd i sort
Jeg er ikledd svart for anledningen, for det passer seg ikke å komme med noe fargesprakende i dag. Det er et stort alvor som ligger i luften.
Utenfor et nedlagt boligkvarter fra en oljerigg er det tent fakler og jeg ser tre menn i sort dress stå oppe ved inngangen. De hilser, og jeg går inn.
Det første som møter meg er mange mennesker, også kledd i svart. Det er vel flere enn meg som kjenner på alvoret i tematikken som belyses her i dag. Det første bildet jeg legger merke til er en gassmaske. En slik som jeg kun har sett på film. Teksten på bildet treffer meg, og jeg kjenner ubehaget vokse. Det er som en rød tråd for meg gjennom hele utstillingen; jeg har bare sett dette på film eller TV.
Gassmasker, byer som er ødelagt av bomber, slaveri og fjell av søppel.
Disse bildene representerer dessverre virkeligheten. Selv om det er virkelighetsfjernt for meg. Dette er realiteten. Jeg vet det. Jeg har bare valgt å lukke øynene.
I denne utstillingen opplever jeg at kunstneren ønsker at vi skal åpne øynene våre. Reflektere og kanskje er det på sin plass at vi skammer oss litt over måten vi behandler hverandre og kloden vår på. Denne utstillingen har det passende navnet “Error Maximus» som betyr «stor feil».
Dere lurer kanskje på hvorfor jeg er sendt hit, fra skyggelandet? Det skal jeg fortelle dere. For denne utstillingen handler om en skam mange av oss ikke kjenner på, men som vi burde!
Ja, vi burde i aller høyeste grad skamme oss mer. Selv om vi i skyggelandet jobber for å bekjempe skam og stigma – er det enkelte ganger vi burde kjenne på skam.
Skam har en funksjon, og hadde vi kjent mer på skam rundt de tingene denne utstillingen belyser – tror jeg vi hadde tatt en del andre valg. Både som samfunn – men også på individnivå.
Lokasjonen for utstillingen kunne ikke vært bedre. Med et industrielt og litt dystert preg komplementerer rommet og utstillingen hverandre helt perfekt.
Ironien henger i luften sammen med det tunge alvor.
For dette er alvor. Måten vi har behandlet planeten og andre mennesker oppigjennom tidene og i nåtid er alvorlig.
En ERROR MAXIMUS.
Vi har rasert mye på vår vei. Menneskesjebner og jordkloden.
Dette kommer godt frem i utstillingen. Det er sterkt å stå her i dette rommet omgitt av alle disse absurde realitetene. Det er absurd fordi det er så fjernt fra meg. Jeg føler jeg lever utrolig beskyttet og glemmer ofte, eller jeg fortrenger at det jeg ser på bildene også er realiteten.
Bombelagte byer.
Mennesker som slaver.
Skoger som brennes.
Tiden som renner ut.
Et forbruk som ikke harmonerer med hva jorden kan tilby av ressurser.
Burde vi som lever trygt og beskyttet her i lille Norge skamme oss mer?
Burde vi ta mer ansvar og eierskap til alt det grusomme som skjer i verden?
Fordi hver gang vi velger og ikke ta gode valg, vende det andre kinnet til, tenk at det ikke er så nøye hva vi gjør: så er vi med på alt dette.
Alle – hver og en av oss har et ansvar. Som forbrukere har vi makt. Og som kunstneren så godt har beskrevet det:
Vi er forbrukere først og fremst. Det at vi er mennesker kommer i andre rekke.
Du er faktisk med på å spise dyrebare sekunder av vår siste time.
For vi har en siste time på å snu dette, eller? Har vi en siste sjanse til å rette opp?
Jeg håper det, selv om usikkerheten har tatt tak i meg.
Det er utrolig viktig at vi ikke lar denne siste timen gå, uten at vi i det minste prøver å gjøre ting bedre. Derfor er det med rette at vi skal kjenne på skam i en slik sammenheng. Kanskje kan den få oss til å ta bedre valg?
For vi må ikke la oss friste til å bli igjen i den komfortable vanen – på bekostning av verden.
Det er et alvor som tynger rommet. Selv om latteren sitter løst hos de fleste og det er bobler i glassene, så er det et alvor i rommet.
Vi skal så klart feire kunstneren og kunsten.
Men som jeg innledet med, jeg føler det like gjerne kunne vært en begravelse.
Derfor er jeg kledd i svart.
Ps: kan man drikke bobler i en begravelse?
Det fikk meg til å tenke på den siste timen. Men hva betyr egentlig «hour zero»?
“the hour at which a planned military operation is scheduled to start. The time at which a usually significant or notable event is scheduled to take place.”
https://testbook.com/ias-preparation/zero-hour-question-hour-in-parliament
Spørsmål jeg gjerne skulle stilt kunstneren:
Om du kunne forandret en ting med verden, hva hadde det vært?
Hvor lenge har du jobbet med denne utstillingen?
Hva ønsker du at de som ser kunsten din, skal sitte igjen med?
Hvilke tanker og refleksjoner håper du denne utstillingen starter i oss?
Hva tror du skal til for å skape en endring?
Sjekk ut alle bildene, og prosjektet, på alleemy.com
Utsillingen er i Trondheim frem til og med onsdag.
mrk: Utstillingen flyttes søndag kveld fra Albuskjell til Olav Tryggvasons gate 3.
Lytt og til intervjuet i episode 69 på spotify
.png?etag=W%2F%225d7d-6783db5e%22&sourceContentType=image%2Fpng&ignoreAspectRatio&resize=73%2B73&extract=0%2B0%2B73%2B73)
