Når er det akseptert å ha selvtillit?

Saba Hatzimarkos

Artikkel publisert i Adresseavisa 11. februar 2025

Nett-trollene hater selvtilliten min

Vi snakker ofte om hvor viktig det er å ha selvtillit og å tørre å være annerledes. Vi påstår at vi hyller dem som tenker utenfor boksen, som går mot normen og sier: «Fuck janteloven!».

Likevel ser vi gang på gang hvordan samfunnet og enkeltpersoner setter en stopper for det.

Nettroll får rikeligmed næring gjennom hatefulle og hånende kommentarer. Anonyme profiler finner fellesskap i sinne og forakt. Men når belønner vi egentlig selvtillit – og når straffer vi den?

Hva er egentlig selvtillit? Hadde Charter-Svein selvtillit da han offentlig erklærte at han ikke ville vaksinere seg? Han mistet alle bookingene sine, venner snudde ham ryggen, og han måtte til slutt selge leiligheten sin.

I ettertid har programmet «Norge bak fasaden» stilt spørsmål ved hvordan vi håndterte pandemien og hvordan mennesker med alternative synspunkt ble fryst ut og stemplet som gale.

Eller er det selvtillit når noen våger å gå sin egen vei, kle seg som man vil og kanskje satse på underholdning? Noe mange av oss drømmer om, men ikke tør å gjøre.

Vi hører ofte historier om kjente personer som ble mobbet på vei mot suksess, bare for senere å bli hyllet av de samme menneskene når de nådde toppen. Den norske supermodellen Vendela Kirsebom har fortalt at hun ikke bare ble mobbet av medelever, men også av lærere. Også TV-profilen Isak Dreyer har åpnet opp om at han ble utsatt for mobbing i skoletiden.

Hvorfor skal noen tørre å være annerledes i Norge når janteloven fortsatt preger mentaliteten vår?

Jeg har nyligdeltatt i Adressas «Kjendish», et underholdningsprogram der fem trøndere som våger å by på seg selv og å være annerledes, er i fokus.

Selv er jeg aktiv på sosiale medier og har aldri vært redd for å være den jeg er – enten det gjelder politikk, underholdning eller som et menneske med venner med ulik bakgrunn. Alt fra konservativt religiøse til OnlyFans-modeller.

Jeg er kanskje en av de få som faktisk koser meg med sure og sinte kommentarer, når noe jeg har lagt ut på sosiale medier provoserer. Jeg synes det er fascinerende å se hvor stygge folk kan være mot noen som tør å forfølge drømmene sine på TV eller i sosiale medier. Mange ser ut til å glemme at hva man mener om andre, er langt mindre viktig enn hva man mener om seg selv.

Mange tar seg selv så høytidelig at de tror de må kommentere og dømme dem som velger en annen vei. Det som ofte sjokkerer og samtidig imponerer meg, er at de som skriver slike kommentarer ofte er foreldre og voksne mennesker – de samme menneskene som unge burde kunne se opp til.

Hvordan skal vi stoppe nettmobbing blant barn og ungdom når det er de voksne som setter dårlige eksempler?

Det er på tide å reflektere over hvilke verdier vi ønsker å løfte i samfunnet. Vi sier at vi vil ha mennesker som tør å gå sine egne veier, men så snart noen faktisk gjør det, står mange klare med pekefingeren.

Sann selvtillithandler ikke om å passe inn, men om å være tro mot seg selv, uansett hva andre mener. Kanskje er det på tide at vi som samfunn lærer oss å verdsette ekte selvtillit, i stedet for å slå den ned.