Personlig kjenner jeg ikke til Club4 i Trondheim, særlig godt. Jeg har kun hørt om plassen via media. Og om jeg skal være helt ærlig, så har jeg kanskje noen fordommer som ikke nødvendigvis stemmer.
Kanskje er det på grunn av ulike saker i media i kombinasjon med at det er fjernt fra min hverdag? Klubben har jo et vidt spekter av omtaler i media. Det skal bare et google-søk til før man får opp ulike saker. Blant annet filmsnutter og bildereportasjer der man får «bli med inn» på klubben gjennom en programleders øyne, men det kommer også opp mer kritiske ting som nok vil øke folks skepsis.
Men hvordan opplever de som bruker klubben dette stedet, og hvilke folk er det som bruker å dra dit?
Hvorfor har de meldt seg inn og hva får de ut av det? Mange spørsmål dukker opp i meg.

Jeg kom i prat med Steffen via et av våre sosiale medier. Han var veldig åpen og fortalte meg mer om stedet. Er Club4 noe litt annet enn jeg trodde? Nysgjerrigheten min ble trigget og jeg tenkte at vi må få tatt en prat. Fordi det hadde vært fint og fått svar på noen spørsmål. Kanskje kunne jeg få utfordret noen av fordommene knyttet til klubben også.
Steffen, som gjerne vil framsnakke klubben og som brenner for å fjerne stigma rundt tema som swingers og BDSM – stilte selvfølgelig til intervju!
Det er jeg glad for. Disse tingene er for de fleste i skyggelandet og det trengs at vi snakker mer om slike ting.
Det betyr bare at det er midt i blinken for oss å lage en sak!

Jeg sitter ved kjøkkenbordet og venter inne på det digitale møterommet med spørsmålene klare. Kaffen i koppen min er rykende varm og det «banker på» døren. Jeg slipper han inn og et hyggelig fjes dukker opp på skjermen.

Hei, og velkommen!

Det startet med at BDSM var en interesse jeg hadde for meg selv. Jeg drev mye med det og til slutt ble jeg lei av å finne på unnskyldninger for hva jeg brukte tiden på. Da sluttet jeg å skjule det og begynte å være åpen. Det er det jeg jobber for nå, at det skal bli mer akseptert.
Jeg har snakket varmt om miljøet og snakker om disse tingene på samme måte som folk snakker om fotball.

Dette er jo en fin måte å normalisere det på.

Jeg personlig, er helt åpen. Men selv om jeg er det, forstår jeg de som holder seg skjult. Men jeg vil ikke gi signal om at det er noe som en skal trenge å skamme seg over eller skjule. Jeg har også vært med å holde BDSM show.

Så kult! Hva er BDSM-show, og hvordan opplevdes det?

Det har opplevdes veldig fint. Det å kunne blande BDSM inn i det hverdagslige, som en konsert er veldig gøy. Jeg vil tro at publikum kommer på konserten på grunn av hele showet og ikke bare musikken, men det vet jeg egentlig ikke siden den eneste interaksjonen jeg har med dem, er at jeg står på scenen og blir pisket. Jeg har også blitt dratt rundt i lokalet og gjort slaverelaterte ting, men ikke snakket direkte med publikum.

Dette var veldig gøy å høre om. Jeg viste ikke at man kunne se den type sceneshow på konsert. Men, tilbake til Club4, hvordan oppdaget du denne klubben i Trondheim?

Det var ei venninne som tok meg med dit første gang. Jeg hadde mest lyst til å snu på parkeringa, men jeg ble med inn og fant meg fort til rette.

Hvorfor ville du snu på parkeringsplassen?

Grunnen til at jeg ville snu, var at jeg kjente på stigma rundt en sånn plass. Det var ukjent og litt skummelt. Men når jeg kom inn var det et veldig åpent og trivelig miljø. Ingenting som er feil å snakke om. Et inkluderende miljø der man føler seg velkommen.

Hva var det du tenkt om klubben før du selv ble med?

Jeg kjente på alt stigmaet rundt det. Det var skummelt og fremmed.

Hva er ditt forhold til klubben i dag?

Det er en plass jeg drar til så ofte jeg kan. Det er et åpent og trygt miljø der alle kan være seg selv. Jeg opplever at sitter man på en pub i bygda, blir det ofte baksnakking og man ikke er på en bestemt måte. Man skal se ut på en bestemt måte og helst være som de andre. På en klubb som dette er det ikke sånn. Der kan jeg være meg selv. Det er kroppspositivisme og plass til alle, uansett hvem du er.

Det trenger vi mer av i samfunnet vårt og alt dette er jo i ordentlig skyggeland ånd. Så langt virker det som en veldig fin plass og et fint miljø å være en del av.

Hva er det du liker med en sånn type klubb?

- Miljøet, helt klart. Menneskene og åpenheten. Det er på mange måter et “fagmiljø” innen BDSM. Mange av dem i BDSM miljøet der er ordentlig flinke på enkelte tema. Da kan man lære mye av å snakke med dem. Det er også en del swingere som er der. På klubben er det heller ingen aktivitetsplikt, så man trenger ikke engasjere seg i seksuelle eller BDSM-relaterte aktiviteter om man ikke ønsker det. Det er lov til å kun sitte og snakke med folk. Det er et sosialt miljø, men med åpning for å være aktiv.
Inne på klubben er det stort fokus på samtykke.
En gang jeg var på en klubb i Møre og Romsdal, var det en som skulle hilse på meg. Han spurte til og med om samtykke før han tok meg i hånden! Da har man lagt lista for samtykke ganske høyt vil jeg si! Det er ikke ofte at akkurat dette skjer, men det sier noe om miljøet. Jeg opplever det sånn sett som tryggere på en slik klubb, enn ute på byen.

Vet du om det er flere slike steder i Norge?

-Jeg vet det er en del andre klubber. Men de fleste er rene swingers eller BDSM klubber, ikke kombinert som denne. Det er en del Swingers klubber både i Oslo, Tønsberg og andre steder. Det er også BDSM klubber rundt om i landet, som den klubben jeg har vært på i Møre og Romsdal. De har aktiviteter på tre ulike steder rundt om i fylket. Så det er en del av dem rundt omkring, men dette er vel den eneste kombinerte klubben jeg vet om. Noen på klubben her i Trondheim utøver begge deler, mens andre kun tilhører den ene gruppen.

Du kan lese mer og ulike organisasjoner og foreninger rundt om i landet på Smil-Norge sin nettside - https://www.smil-norge.no/andre_organisasjoner/

Er det noe du ikke liker med klubben, eller tenker at kan oppfattes negativt av andre?

-Nei, det er egentlig ikke det. Det er jo at det er stigma rundt klubben, det liker jeg ikke. Men det er ikke noe med selve klubben jeg ikke liker.

Slik jeg forstår det, blir det lagt godt til rette slik at det føles greit for alle å være inne på selve klubben. Her det utøves det altså sunn, sikker og samtykkende lek. Det er jo ingenting som er bedre enn det. Og kanskje er det som nevnt, mer i fokus på en klubb som dette, enn på et vanlig utested i byen?

Om du skal si noen ting med klubben, som du skulle ønske at folk utenfor viste – hva skulle det vært?

-Jeg skulle ønske at de visste at det er en veldig sosial klubb. Det er en plass der det er tilrettelagt og akseptert med ulik aktivitet, men det er ingen plikt til det. Ikke noe sex-press eller aktivitetsplikt. Jeg har aldri opplevd det selv eller hørt om andre som har kjent på det iallefall. Så det er viktig å få frem.
Jeg har også hørt noen rykter og teorier om at det er både narkotika og prostitusjon på klubben, men det er det ikke. Det er veldig lite rus generelt, sånn som det ofte er i BDSM. På de fleste fester og samlinger på klubben er det for det meste folk som ikke drikker særlig mye alkohol. Det er lov til å ta seg en øl eller to, men er man beruset blir man kastet ut. Her skal ting foregå på en trygg måte. Så det er egentlig mye tryggere enn en tur på byen.

Det kommer ganske tydelig frem at det er mye fokus på mellommenneskelige relasjoner, samhold og fellesskap – og ikke bare sex. En plass som dette bidrar kanskje til både økt kunnskap og økt trygghet for de som ønsker å være en del av dette? Kanskje er man tryggere på en slik plass, enn hva man ville vært på et hotellrom med en fremmed?

Du jo har valgt å være helt åpen om at du er medlem i Club 4, hva er det en grunn til det?

-Hovedgrunnen til at jeg er medlem er det sosiale og at det er der jeg møter min Domina, Rødtoppen. Jeg har også fått en del venner der. Grunnen til at jeg er åpen, er at jeg synes det er viktig å snakke åpent om dette for å skape forståelse og bryte stigma. Det kan noen ganger være skummelt å være åpen, fordi noen er veldig imot det. Men jeg synes det er viktig uansett.
Det har jo vært noen uheldige situasjoner, men jeg vil si at stort sett så går det veldig greit. Folk som er veldig imot det, kan bli høylytt og noen ganger ufine, spesielt om de er fulle. De kommer jo med mange tanker og fordommer. Men dette er selvfølgelig folk helt utenom miljøet og som ikke vet noe om steder som dette.

Det er altså flere enn meg som er uvitende. Men er det greit at man er direkte ufin? Burde ikke alle få gjøre som de selv ønsket, uten at man skal føle skam for det?

Hvordan svarer du på kritikk, og synes du det er vanskelig?

-Nei, jeg svarer bare det jeg mener og prøver å opplyse. Opplyser de om hvordan det egentlig er. De har jo gjerne gjort seg opp en mening, uten å vite noe om det.

Ja, for det er veldig dumt å dømme ting uten at man har kunnskap om det. Uvitenhet kan føre mye vondt med seg. Derfor er det kjempefint at vi har mennesker som er åpne og som våger å fortelle om ting som kanskje er litt tabu. Ofte så sitter vi og tenker at «noen» burde snakke mer om et tema. Da er det veldig fint å innse at en selv kan være denne «noen» og tørre det.

Hvilke fordommer eller stigma møter du personlig når du er åpen om at du er med i denne klubben?

-Det er vel litt det at folk tror at det er «full gass» fra start til slutt. Noen tror det er mye sex og at det er alt det handler om. De ser ikke miljøet og samholdet. De henger seg også ofte opp i de negative omtalene i media. Jeg har ikke vært med så lenge og tror at det meste av det som har vært i media, var før jeg begynte å gå der.

Hvem vil du si at denne klubben for?

-Alle med et åpent sinn egentlig.
Det er medlemmer i alle aldersgrupper fra 18 år og oppover. Men det skal sies at det ikke er så mange i aldersgruppen fra 18 år- 25 år. Jeg vil si at det er i hovedsak fra 30 – 60 år. Så er det de som er eldre enn det også.

Er de fleste åpne om at de er med, eller holdet de det skjult?

-Det varierer veldig. Det er en del som er helt åpne om det. Så er det noen som går med maske inne på klubben for å holde det helt skjult og ikke avsløre sin identitet.

Om man vil holde det skjult, hvordan gjør dere det om du møter et annet medlem som du kun kjenner via Club4, på butikken eller i andre sammenhenger?

-Det kommer an på. En del av de jeg har møtt der oppe har blitt gode venner. Så vi tilbringer en del tid sammen og besøker hverandre utenfor klubben. De bruker jeg å hilse på om vi møtes et sted. Men det er en generell regel at folk som vi har møtt på slike plasser som Club4, skal man ignorere om man møtes i det offentlige rom. Da oppfører man seg som helt ukjent. På noen plasser må man signere taushetserklæring før man får gå inn.

Det kan jo være fint å ha en enighet om at det er slik man gjør det, for å unngå ubehagelige situasjoner og at man kan føle seg trygg på at sensitiv informasjon kommer ut. Litt sånn som taushetsplikten, som gjelder for veldig mange settinger og yrker. En ekstra trygghet og måte å vise hverandre respekt på, altså. Det kan kanskje være med på å trygge mange.

Men hva tror du er grunnen til at så mange som deltar, ønsker at det skal holdes skjult/hemmelig?

-De er redd for stigma. Redde for hva venner og familie vil si. Kanskje i forhold til jobb. Der er jeg uredd og ikke så redd for hva venner og familie vil si.

Hva mener du skal til for å skape større aksept?

-Opplysning. Fortelle hvordan det faktisk er og at det er noen som tør å være åpen om det.

Helt til slutt, er det noe du kunne tenkt deg og sagt til skeptikerne?

-Prøv! Jeg har møtt folk som sier at de ikke tror det er noe for dem, men så kommer de for å bare være med for å se hvordan det fungerer. Noen finner da ut at de likte det, andre finner ut at det ikke var noe som de vil fortsette med. Men min oppfordring er: Kom og møt oss. Se hvordan det er.

Hva vil du si til de som er nysgjerrige?

-Det er skummelt bare første gangen, kanskje litt den andre gangen også. Men det er en veldig fin plass. Det er bare å ta kontakt med noen i miljøet, så kan du ha med deg noen du er litt trygg på når du møter opp første gangen.

Hvordan blir man medlem og kan man måte opp uten medlemskap?:

-På Club4 kan man møte opp uten medlemskap og eventuelt så kan man bli medlem når man er der. Man trenger ikke medlemskap for å slippe inn. Alle som kommer, må signere taushetserklæring før de går inn. Det er ingen kleskode annet enn at man skal ta av seg yttertøyet. Så her kan man komme som man vil. Noen møter opp i sexy undertøy, noen nakne og andre i joggedress. Alt er lov.

Taushetserklæringen er et juridisk bindende dokument og man kan bli straffet om man bryter denne.

-Jeg vet at på andre klubber så må man møte opp på «Cafe-treff» og ha en samtale med noen i styret før man kan bli medlem og være med på noen aktiviteter. Slik er det ikke her.

Til slutt gjenstår det bare å takke for praten og for at jeg fikk lov til å få et innblikk i noe som er ukjent for meg. Jeg kjenner meg mer opplyst og håper at du som leser gjør det samme.
Har du spørsmål etter og ha lest denne saken? Ikke nøl med å ta kontakt med oss. Du kan anonymt sende inn spørsmål, tanker og tilbakemeldinger her på nettsiden – eller kontakte oss på Instagram: @Skyggelandpodden
eller snapchat: @skyggeland1

Vi i skyggelandet dømmer ingen og er åpne for alle perspektiver.
Det er opp til hver enkelt å ta stilling til om de ulike tingene er riktig for seg eller ikke.

Ta vare på hverandre og vær raus. Møt hverandre med nysgjerrighet og respekt!

Link til Club4