Et kåseri om boblekåper, kink og blindsoner på trikk nr. 12.

Man skal ikke kimse av en godt organisert krydderhylle! 

Eller som i mitt tilfelle da; en stor boks med krydderglass, der jeg i et øyeblikks anfall av smarthet, har klistret lapper med navnet på krydderet oppå lokket. Hvis du, som meg, kanskje er litt over middels glad i å lage mat, er det LETT å kjenne på streif av pur lykke hver gang du skal leke grytespesialist og ser på den samlinga. La oss si du skal lage noe curry-aktig da kanskje? Du vet en sånn gryte med ingrediensliste lengre enn ti vonde år, der krydderet utgjør omtrent 95% av lista?

Her en dag stod jeg på kjøkkenet mitt i den krydderhylle-euforien, på vei til å lage den perfekte Indiske gryta: "Har jeg gurkemeie da? Jeps.. hva med koriander? Jeps... Bukkehornskløver? Oh yess, baby!"  Sendte en takk til meg selv for et halvt år siden, der jeg inne på Asia-butikken på Grønland trodde jeg skulle bli asiatisk mesterkokk og fylte ryggsekken med et lass av ting jeg aldri kom til å bruke mer enn 1.5 teskje av.

Også står du kanskje der da, og er så strålende godt fornøyd med å runde 12 av 12 fæncy-shcmænsy-krydder oppi gryta, før du oppdager at det har foregått ugler i mosen i din elskede krydderhylle! I et slapt opprydnings-øyeblikk har du for eksempel vært litt kjapp med å sette lokket på glassene, kommet i skade for å bytte rundt på flere og satt timian-lokket på koriander-glasset? 

  • "Hva faen har skjedd nå!? Timian i curry?! Det blir jo HELT feil det da! Har jeg ødelagt hele den perfekte gryta her nå eller? Hele muligheten for middag? Hele denne perfekte dagen?"

Nå skal jeg ikke skryte på meg å være så voldsomt nøye på alt, alltid, men at det snek seg inn et lite snev av panikk under den imaginære asiamesterkokk-lua er, selv om det er litt flaut, ingen underdrivelse. Jeg er kanskje litt i overkant nerd på det med curry. 

Så ble det selvsagt sånn da, for en metaforiker som meg, at den krydderkrisa aldri slapp helt taket. Jeg ble dømt til å gå og tenke på krydder og merkelapper til alle døgnets tider. Og fordi jeg har en sånn hjerne som samler på ord, i tillegg til å ha en betydelig fetisj for metaforer, må ordene på et eller annet tidspunkt ut gjennom fingrene og ned på tastaturet hvis det skal bli mulig å tenke som et normalt menneske igjen. 

  • Hold ut, kjære deg! Jeg er ferdig med det meste krydderpratet nå og skal straks videre ut av kjøkkenet!

For kryddermerkelapper ble til roller, og roller ble til regler, og regler ble til fordommer. For det er jo ofte sånn, er det ikke? At enten vi liker det eller ei, følger det som regel med en del regler til alle roller? Som for stakkars timian for eksempel, som i regelboka AL – DE – RI !! skal blande seg i curry! 

Noen dager etter curry-krisa satt jeg på trikken. Smørblid og fornøyd fordi skjebnen nettopp hadde ført meg til Skyggelandspodden og jeg kanskje skulle få muligheten til å formidle noe skriftlig til folket. Tenkte at der kan jeg få øst ut av meg litt raushet! Få lov til å legge hverdagslivet til side, kle av meg den klamme tvangstrøya som samfunnsnormer ofte krever. Bytte den ut med favorittplagget mitt siden jeg ble født; "vrangs-trøye"! Den trøya jeg har lyst til å gå med hele tida, som gir finger`n til satte regler og alt som heter konformitet, overfladiskhet og hamsterhjul-tankegang. Den trøya jeg håper også bidrar til at jeg kan anse meg selv som et ganske raust menneske, som liker å være advokat for det uperfekte.  

  • For folk er jo litt som krydder.. og jeg kan jo like alle slags krydder jeg! Syns til og med det er greit med litt "Piffi" her og der.. Eller enda verre sikkert - Aromat-krydder!… Finnes egentlig det krydderet enda tro?" (Min indre Harry-Kristina tenker lengselsfullt tilbake til 80-tallsfavoritten "Grandiosa med ketchup og Aromat*»…)

Og der på trikken, ganske skyhøy på eget ego og raushet, begynte det å kile i hjernen etter å skrive om alt dette merkelapps-tyranniet for Skyggelandspodden. Kanskje få boltre meg litt uhemmet i vrangs-trøya.  

  • "Hva med et litt saftig tema? BDSM for eksempel? Jeg har jo dyppet en tå eller ti ned i det syndens skyggelands-vannet der" (Holder pusten ved tastaturet akkurat nå, lukker øynene og lurer på om mamma skal lese dette..)

Til BDSM-miljøet kommer det folk strømmende fra A4-land, klar for å rive av seg vaniljeskjorta, merkelappene og endelig få bade skamløst i Frihetens Frydefulle Elv. På en måte fritt og deilig, men det ER jo regler der også. Så da blir jeg jo vrang igjen da. For det er noe med det at noe har regler selv om det ikke betegnes som "regler". Jeg syns på et vis at BDSM snik-kler på reglene et slags kamuflasjekarneval-kostyme, sånn at det blir mer levelig og spiselig for de som liker seg i det landskapet. Det er roller og regler på egne premisser, men fortsatt roller og regler. Vips, så ble det jammen merkelapper der også.

  • Blir jeg kansellert i det miljøet nå? Må tvangsflytte inn i kjellerstua til Herr og fru Vanilje-Misjonær for evig tid? I hvert fall burde jeg sikkert herved påta meg rollen som "Brat" fordi jeg er så vrang og ikke vil innordne meg? Hva var reglene for "Brat" nå igjen?

Og sånn satt jeg der på trikk nr.12, godt plantet i min egen tilfredshet ikledd vrangs-trøya, skamløst fornøyd med både eget opprør og raushet. Fra østsida av Oslo, gjennom sentrum og videre mot vest. Der du etter hvert glir inn i en dis av "fifty shades of white" og store kremhvite boblekåper, til det helt særegne bydelslandet Frogner. Inn på trikken kom en dame, og jeg gikk rett i sedvanlig analysemodus av "de folka på Frogner": 

  • "Se her ja.. her kommer Fru Plettfrid Rikesen! Tatt med seg den lille hunden sin der ja.. eller er det en katt? Driver folk med sånn veskehund-opplegg fortsatt? Er hun 30 eller 70 tro? Umulig å være helt sikker for henne selv også kanskje, når det er fillers i hver eneste mimikk-rynke? Ahh, så ekstremt overfladisk og kjeeedeeeeliiiig... har tellekanter i krydderhylla, og sikkert aldri tatt feil av timian og koriander fordi praktikanten har laga hvert måltid siden lille Carl-Preben jr. ble født..”

Jeg vet ikke helt hva det var, men det kjentes plutselig litt som at den vrangs-trøya begynte å klø ubehagelig i nakken. "Såpass ja!"... sa stemmen bakerst i hjernen... "Der sitter du Frøken Raus Rausesen og liksom er så åpen og fordomsfri?"  

Så måtte jeg bare kaste inn det flaue håndkleet og ta skammen innover meg. Vrangs-trøya var plutselig kommet på vranga, og jeg så rett på min egen blindsone.

Jeg tør påstå at vi går i fordoms-fella alle sammen, nesten hver eneste dag. Det er merkelapper overalt, både godt synlig og langt inne i blindsona. Med dem følger helt egne regler, satt av både kultur og vår egen hjerne. 

Også kan det kanskje både være litt gøy eller litt krise når vi bytter om på dem, eller? Hva vet vel JEG om livet og tankene til Frogner-dama for eksempel? Kanskje hun hver torsdag idet hun våkner gleder seg til at hun og mannen skal på BDSM-klubb på Grønland den kvelden? Kanskje livretten hennes er Grandis med ketchup og Aromat?

Noen ganger kan merkelapper også ha livets rett. Enkelte ganger helt essensielt og livsnødvendig til og med. Rollen "Kjønn" for eksempel, som for en venn av meg alltid har føltes som en klam og trang tvangstrøye når hen i alle situasjoner må hake av i boksen for "mann" på hvilket som helst skjema. Skybruddet som kom da hen oppdaget at det var noe som het "ikke-binær" og at det plutselig gikk an å få puste etter et helt liv i følelsen av utenforskap. En slags merkelapp eller rolle som ga følelsen av å "komme hjem". 

Eller, for å dra lignelsen tilbake til kjøkkenet mitt og de skikkelig viktige tingene i livet, ganske greit med merkelapper når intensjonen ikke er å lage italiensk-indisk crossover-curry…  

Jeg overlevde, merkverdig nok, hele tre middager etter hverandre den uka med karnevals-curryen. Og trikketuren? Jeg syntes jeg måtte sette meg selv i skammekroken da jeg kom hjem, og la både vrangs- og tvangstrøyer til vask. I etterkant har jeg ikke fått fred fra hverken merkelapper, krydderglass, fordommer, blindsoner, regler og roller i hodet. Jeg har gått så langt i å utfordre meg selv, at jeg vurderer kalkulert mayhem i krydderhylla! 

  • Hmm..kanskje børste støv av krydderglasset med merian fra 2014 for eksempel? Hva skal jeg ellers gjøre med det krydderet der? La det slippe seg løs i en tradisjonell Bolognese? Da skal jeg snike inn oppskriften på Godt.no og være lykkelig tilskuer til kommentarfeltet. Fryde meg i eget opprør og se på regel-kranglefantene hamre løs: "DETTE ER IKKE EN EKTE BOLOGNESE!!!" 


Men ikveld blir det fest! 

Jeg skal gå ut av Frogner-skammekroken, ta på meg den nyvaska deilige vrangs-trøya…

og fråtse, uanstendig, i minst en hel Grandis med ketchup og Aromat! 


Frk. Kristina Skyggelandsbader

- Nyutdanna blindsone-kikker og krydder-rebell.  


*ChatGPT; “Å skrive f.eks kryddernavnet Aromat med stor forbokstav er utenfor rettskrivingsreglene, men du kan gjøre det som stilistisk virkemiddel”

Takk, kjære! Jeg hadde jo selvsagt gjort det uansett.